"Det krever så mye guts for å skjelve. Det krever så mye skjelving for å elske."
—Andrea Gibson

Kroppen din holder nøkkelen: Reisen tilbake til deg selv

Det var en tid da verden føltes tung, som om alt jeg gjorde var å ta vare på alle andre – barn, jobb, forpliktelser – men aldri meg selv. Det kjentes som om jeg bar hele universet på mine skuldre, men ingen så hvor nær jeg var ved å miste alt… ikke minst meg selv.

Har du noen gang lagt merke til hvordan natur eller kunst kan avsløre en stillhet som føles hellig, som om den rommer alt og ingenting på en gang?

Det var en gang jeg gjemte meg i stillheten. Jeg trodde at ordene mine ikke var gode nok, at det jeg hadde å si ikke hadde noen reell betydning. Jeg var en slags "kameleon i omgivelsene", fordreide meg for å passe inn i rom der jeg ikke hørte hjemme. Jeg trodde at det å blande seg inn, ikke...

"Det er et sted dypt inne i oss - et skjult fristed hvor vårt sanneste jeg bor".

I mørket av selvfordypning hvor frykt lurer og bekymringer ruver, ligger muligheten for dyp vekst. Det er en skremmende prosess, å konfrontere de indre demonene, erkjenne deres eksistens og våge å hilse på dem med et foreløpig «Hei». Likevel, innenfor denne skremmende reisen ligger den sanne essensen av selvoppdagelse og selvtillit. Enhver som tar...

Livets syklus skinner igjennom

I stillheten i en kald vinterskog tråkker jeg med bevisst langsomhet, og stopper med mellomrom for å stå i stille fellesskap med de eldgamle trærne.

Som mange andre var min kjærlighetsreise langt fra et eventyr. Jeg tilbrakte årevis viklet inn i forhold som tappet meg – forhold som føltes mer som en felle enn partnerskap. Men som det sies, "etter den mørkeste time kommer daggry." Og min daggry var en dyp erkjennelse. Jeg så at disse «giftige» og usunne forholdene, så smertefulle som de...

I livets innviklete dans er et av de største paradoksene vi står overfor frykten for å miste de som er kjære for oss mens vi risikerer tapet av vårt eget autentiske jeg.

I dypet av vår menneskelige eksistens ligger en dyp forståelse, en erkjennelse av vår felles skjørhet og motstandskraft. Det siste året, da utfordringene veide tungt, fant jeg meg selv å kjempe med vanskelighetene med å uttrykke mitt innerste jeg, viklet inn i et nett av undertrykte følelser. Jeg ønsket ikke lenger å late som, å benekte sannheten...

Jeg sitter alene i en kinosalen & tårene triller.

Å overgi seg til kjærlighet,- er vel den eneste måten vi kan være kjærlighet på?