..Destinasjon "kjærlighet"..

Veien..

Hele livet er vi på søken etter noe, leter etter noe med mening. Mening ved noe i livet. Kanskje kalle det trygghet, aksept, ro, spenning, prestasjon, storhet, familie, penger eller kjærlighet? Det spiller egentlig ikke noe rolle hvilke ord som velges på hva vi leter etter. Det ser ut som om det hele er hengslet fast i noe som skal oppnås, som om det er en adkomst for vår destinasjon. "Når jeg kommer dit da vil alt være bra", da vil alt være ok rundt meg". Men hva skjer i mellomtiden?

Hva om livet er det som skjer mens vi prøver å komme dit? selve "mellomtiden" i mellom rommet mellom en opplevelse til en annen?

Mange av oss bruker begreper om denne reisen dit, som vi har et mål å komme frem til. Realiteten er at faktisk ALT kan skje i mellomtiden, men samtidig er liksom lengselen til å komme dit så sterk at vi overser selve livet som skjer oss i "mellom".

Den store nyheten for meg personlig var en innsikt om søken etter dypere kjærlighet, alltid var jeg dratt mot noe annet enn å holde ut med meg selv, det handlet om å flykte vekk fra opplevelser jeg ikke taklet. Redd for avvisning. Ironisk nok kan letingen etter noe annet være som å falle ned i et sort stort hull i bakken.

Fordi en kan kjenne på motløshet når en ikke når et bestemt mål, en litt ubestemmelig ubehag i kroppen oppstår, stress, ukomfortabel følelse, prestasjonsangst og tretthet. Det er dette som igjen skaper et slags tomrom i oss, et gap eller en åpning.. 

Denne åpningen som er "et hjem til livet, inn til vårt eget hjerte". Som om dette skurrende ubehaget også er selveste inngangen inn til søkerens kjerne, innover til det hviskende stille fra innsiden som sier "se meg "lytt på meg" lik meg" "vær hos meg",  "hold meg", "elsk meg"....

Slipper vi opp for denne opptattheten i oss om hvordan fortiden var og om hvordan fremtiden vil se ut... ja slippe alt dette løs.. Hva er igjen da? 

Nå tiden.  Fokuset lander her- og nå.

Det er i denne intimiteten med nærvær at søket slipper opp. Det er å komme kontakt med noe ordløst og et ubeskrivelig sted i oss et "rom" innenfor en selv.  NÅ - er det nære.  Det som vi alle er i kontakt med om vi slipper opp og slipper inn oss selv. 

Blir vi nysgjerrig på dette stedet, vil vår søken etter noe annet ligge dypt i denne dype kontakten med vår egen indre intimitet.

Vår destinasjon er egentlig allerede i mål hele tiden. Siden den gang vi var i mors mage. 

Det er noe ordløst og konstant som er bakenfor all søken som aldri er andre steder å finne - enn "her- og nå". .. det vi egentlig søker etter ligger paradoksalt rett under vår egen nesetipp.

- tryggheten finnes i vårt eget hjerte..
 

Elene💜🧡♥️