På bølgelengde

Vi lever livet gjennom våre sanser og opplevelser, vi har ofte bestemte tanker om hvordan livet bør se ut for oss, de historiene vi forteller, de som vi tror på, blir historien vår. Den fra fortiden og den om fremtiden, det gir en selvskapt forventning om noe, en forventning til oss selv og andre er "merkelapper" vi har plassert livet vårt på. Når vi baserer livet vårt slik, blir fall høyden så stor.  Når det oppdages at andre ikke passer inn i vårt "merkelappsystem" oppstår en dårlig følelse og vi kan reagere på det.

Når vi reagerer gir det en klar pekepinn på hvor fokuset vårt er, - har du en god følelse så er det antageligvis fordi du ikke holder fast på noe tanker og ide om deg selv. Ofte skjer det når vi har et rolig sinn. Da er vi til stede i øyeblikket og holder ikke fast på tanker om fortiden eller hva fremtiden kan bringe. Heller ingen skapte ideer om hvordan vi selv fremstår.

Hvilken fortelling forteller du om deg selv?

Det å holde på alt inne i oss presser noe annet frem, som sinne, frustrasjon, oppgitthet, bitterhet, usikkerhet og mer dømmende tanker.. en ond sirkel skapes. Ufrivillig blir vi fengslet i oss selv.

Det å holde oss selv tilbake gjør at følelsene kommer sterkere og smerten kjennes enda mer. Vi kan kjenne at vi ikke bruker vårt egent potensial til det fulle når vi mistrives. 

Kroppen og følelsene gir kun informasjon på hvordan tingenes tilstand er.

Kroppen samler opp alt av indre vondter. Ganske flott egentlig, hvordan alt dette fungerer, men ikke nyttig i det lange løp. 

Det å vise omtanke til oss selv handler også om å slippe opp alt som er "fast låst" av tankemønstre. Det er noe fint å se mer om det. ❤️

Det å se at fortiden eksisterer kun i tankene våre. At vi trenger ikke og holde fast. Om vi gir oss hen til det som er akkurat nå så går skrittene sakte med sikkert fremover, det skjer naturlig. Det å forsøke å kontrollere livet, er litt som å skyte seg selv i foten, vi vet egentlig ikke hva morgen dagen vil bringe likevel, vi glemmer litt at livet i seg selv lever og puster gjennom oss. Vi kan ikke kontrollere det som er naturlig.

Når vi har et mer rolig sinn tenker vi klarere, vi tar ikke alt personlig og vi slapper mer av. Når vi tillater oss å gi hen det som er, dess mer får vi utrettet og glede oppstår. Vi får overskudd og energi til å leve livet fra et godt rolig sted i oss når vi gir oss hen til det. I dette lever også vårt potensialet.

Dette stedet er ikke noe sted som vi trenger å søke etter utenfor oss, det ligger inne i oss og venter som en "perle inne i et skjell". Paradokset er at vi beskytter oss fra det og ønsker ikke kontakt med det. Mange av oss blir redde når vi blir såret og sett på som sårbare. Vi trekker oss tilbake, og skjuler oss fra vår egen skatt. Det å by på oss selv vise oss sårbare kan trigge dette.

Det å ha en samtale kan forløse ting. 

Se noe nytt om en selv. Bare prate uten å være redd for å bli dømt. Være fri i en samtale kan utløse stor selvinnsikt. Innsikt er å oppdage våre egne skatter. En får inn-sikt til vårt eget navigering system og livskompass. Det er ikke noe å huske på og ta med seg videre på veien, det ligger naturlig i oss alle. Vår egen Resiliens. Vår naturlige evne til å håndtere stress og katastrofer. Når vi slipper opp og lar livet puste oss -så "holder det rundt oss" uansett hva vi går igjennom. 

I dette er det noe å se og oppdage. 💜

-

Elene

Mental helse - samtaler.

elenenyborg.no