Livets syklus skinner igjennom 

Skjønnheten til falne blader går langt utover deres tilsynelatende livløshet; når de Danser i Vinden, er det en påminnelse om at selv når de slipper taket, er det en grasiøs poesi å omfavne.

Som et levende teppe vugger de jorden, legemliggjør livets syklus, og venter på løftet om nye frø.

I mørkets stille utfoldelse speiler forventningen til lys - naturens transformative essens – et forspill til snøens uberørte lerret og vårens gjenfødelse.

Det er en dyp refleksjon av livets sykliske rytme og håpet som er innebygd i hver sesong.

Nå venter jeg tålmodig, elsker å avsløre meg selv som naturen gjør. Takknemlig for alt det reflekterer tilbake til meg, overgir jeg meg til naturens mysterium.

E