"Følelsesreisen; Ønsket ikke lenger å late som at alt er bare bra

I dypet av vår menneskelige eksistens ligger en dyp forståelse, en erkjennelse av vår felles skjørhet og motstandskraft. Det siste året, da utfordringene veide tungt, fant jeg meg selv å kjempe med vanskelighetene med å uttrykke mitt innerste jeg, viklet inn i et nett av undertrykte følelser. Jeg ønsket ikke lenger å late som, å benekte sannheten i mine ønsker og erfaringer. For ved å gjøre det innså jeg at jeg uten hensikt hadde stengt meg selv fra å motta og gi kjærlighet, og forseglet min sanne essens.

Kjærlighet, den milde strømmen som flyter gjennom årene våre, lokker oss alle. Den hvisker til oss, og minner oss om dens transformative kraft til å frigjøre oss fra våre isolerte sjeler. Den inviterer oss til å overgi oss, til å omfavne det rå og ømme billedvev av følelsene våre, til åpent å lengte etter tilknytning og tilhørighet. Og så spør jeg, hvilken skade er det i å ønske en slik dyp forbindelse?

I dag står jeg foran meg selv og aksepterer uten unnskyldning hver faset av mitt vesen – det rotete, ufullkomne mennesket jeg er. Jeg omfavner mørket inni meg, sorgen som noen ganger skyller over meg, og kjærlighetens ubestridelige skjønnhet som bor i hjertet mitt. For hver dag som går lover jeg å fortsette denne hellige følelsesreisen, for det er i dypet av følelsene våre vi virkelig blir levende.

-

Hvordan har du det på din følelsesreise?

Dyp undring fra,

Elene