Hva er det du vil for deg akkurat nå?

Solskinn på kroppen. Hvile for kroppen, løpe litt med kroppen, barbente føtter i gresset, lek og latter  -hva vil du? 

Har ikke tid til å hvile? Har alt for mye å tenke på. Kan ikke, vil ikke. Det er så mye vi liksom ikke kan.

Ta deg selv på alvor. Impulser i kroppen vil fortelle oss noe. 

Noen ganger trenger vi en skikkelig "timeout" og lytte. Det å ikke ta hensyn til kroppen blir vondt verre, kroppen tar selv en pause, tilslutt blir den utbrent. Da må vi uansett begynne på nytt. Da må vi begynne å lytte. Begynne med blanke ark.

-Høres dette kjent ut?

Hva om vi visste at våre egne tanker og ord er med på å skape følelser i kroppen på godt og på vondt - Er det ikke bare å stoppe å gjøre det da?... alle de dårlige ting vi forteller om oss selv virker så sant. 

Vi lurer oss selv til å tro på alt det dårlige. 

Selv dømming bør ikke tas seriøst. Det er ikke greit. Altfor mange ganger har jeg tatt meg selv altfor seriøst. Det er et seriøst dårlig utgangspunkt for å kjenne på en god følelse i kroppen.

Altfor mange ganger har jeg fortalt stygge ting til meg selv, hver eneste dag - tanker ingen andre hørte enn meg. Så da var det sikkert greit med litt tøff "selv behandling". Det er ikke greit.

Selv dømming syns ikke utenpå kroppen, ingen ser det. Men det kommer i uttrykk av en oppførsel som å trekke seg tilbake, beskytte seg bak unnskyldninger, reagerer på alt som blir sagt, følelser som svinger i en "berg og dalbane" humøret er høyt og lavt og det blir lett å kjenne seg usikker. Ting tas personlig når en er selv-dømmende.

Når ting blir tatt personlig, blir det vanskelig og håndtere omverden fra et godt sted. 

Det er en selv som blir sittende igjen og ha det vondt. 

Det å stadig reagere på ting, hva andre sier og gjør og være på "alerten" er slitsomt. Utmattende.

-

Hvor sitter våre innebygde grenser - egentlig? 

I mange år har jeg fortalt meg selv at jeg ikke er god nok til noe som helst. Sa - ja når jeg mente nei. Det var min sannhet. Alt sitter i hodet. 

Hva vi aksepterer om oss selv og ikke kommer til uttrykk på en eller annen måte gjennom kroppen. I en reaksjon. Interessant at dette er så forskjellig for oss alle. Hvor personlig vi tar tingene...

Likevel så søker vi alle etter det samme. Aksept, Kjærlighet, ro og ha det godt med oss selv og andre.

Hva trenger du akkurat nå? 

Gi heller alt du kan for å leke med tanken om hva du vil for deg selv akkurat nå.  

I alt det du har å gi. I alt det gode. Velg kjærlighet. Kjærlige ord.  

I håp, glede, kjærlighet, naivitet, omsorg, sårhet, frustrasjon, hjertesorg & annet snadder som er verdt å gi uttrykk for. Kjenn på det og aksepter følelsene. Å være hjertelig tilstede med alt dette. Vær den du trenger i livet ditt. Uttrykk deg - beveg deg, gjennom ord, musikk, dans, sport eller skriving? Naturen kan være vår aller beste venn. Naturen tar oss imot.

Følelser er det verdt å lytte til. 

Hvordan vil det være for deg om du ikke tok dine tanker på alvor? 

Sårhet er det verdt å lytte til. Gi og del kjærlighet til det innerste deg. Det å dele sine innerste historier og la noen se "deg" er å la hele deg gi rom for at noe blir oppdaget hos deg selv. Åpenhet er noe veldige ekte og fint.

Hvorfor ikke bli kjent med akkurat det?  

Vi alle forteller alle slags historier om oss selv akkurat nå - og det er ganske mye i løpet av en dag.. 

Det er ofte ubevisst. Vi kan bli dårlige av dømming. Så hvorfor ikke bare stoppe opp!

Hvem og hva vi egentlig er uten vår fortelling om oss selv er verdt å se mer av. Går det an å bryte ut av "tankegreia"...Dette selv-snakket om at "jeg er sånn", ikke sånn, "du er sånn", etc - som gjør at vi setter oss selv og andre i bås, fastlåst, vi vandrer rundt i sirkel, rundt og rundt fastlåst i våre egne tankemønstre. 

- Kan det kjennes okay ut å fortelle om deg selv og samtidig ikke tenke på hva som skal fortelles? 

Være på en måte fri & "ingenting" i øyeblikket? Uten en oppbygd "tankemønster" som vi bærer på.

Kan vi for bare et lite øyeblikk lytte fra et stille sinn. 

For det er stor forskjell å reagere fra et stille sinn enn et bråkete urolig og stresset sinn. 

Hva med å ikke ha noe forventning om noe ting om hvordan livet skal se ut..  Hva om vi bare undret oss over mange muligheter på en gang .. lekte litt med tankene. Huket tak i de positive tankene, for de er der. Innerst inne er vi alle gull. Gullet er de gode følelsene. Hvordan kjenne på akkurat det?

Hva vil du for deg akkurat nå? 

Når alt kommer til alt så gjør vi alle så godt vi kan. Når som helst er det mulig å gripe fatt i oss selv og lytte innover. Da er det også mulig å kjenne etter på hva det er du egentlig vil. Tillate å være mottakelig for nye innspill og se noe nytt. Begynne litt på nytt. Gullet i oss er å kjenne på litt nytt og ikke minst takknemlighet.

Det å leve i øyeblikket og la det som skjer oss bare hende uten at vi stopper oss selv, bremser opp for alt det gode, ikke la tankene minske oss til noe smalt og lite her i verden, slippe til nysgjerrigheten. I det ligger gullet. Så. Hva nå? Hva med å stille spørsmål ved alt vi går rundt å tror på om oss selv. Er det virkelig sant alt sammen?

 -Vær så snill, la vær å dim ditt eget lys for å gjøre resten av verden mer behagelig for de andre. Start med å kjenne etter hva som er godt for deg akkurat nå, der er det aller beste stedet å starte.

Kan vi egentlig påvirke livet vårt. Ja. 

I hvert fall så blir alt mye enklere om vi slipper opp for tankene vi har om oss selv i møte med andre. 

Ta en liten siesta, en liten "timeout". 

♥️❤️💜

Elene

samtaler/coach: elenenyborg.no