En kar fortalte at "Livet føles tomt & tungt, som om et "hulrom" oppstår fra innsiden når han var alene. At han da forsvant inn i arbeid for å ikke kjenne på alt det tomme.

Det å føle på det tomme er også å nærme seg noe nytt, det "store hulrommet" på innsiden har noe å fortelle oss, men ofte trekker vi oss unna det.

Hva om vi bare slapp kontrollen og lot livet selv ta over.? Hva da?

Det kan virke som om det er risikofylt. Og la livet ta over. Det kan virke som om alt dette er farlig, at vårt eget navigering system ikke fungerer eller er verdt bli lyttet til, at vi ikke funker -at det er bare kjøre på med mer påfyll av kontroll. Mer påfyll av noe som nummer oss i følelsene, da er det forståelig at vi tar imot med det som er; være seg et usunt forhold, fylle opp tomrom med mer ting, shopping, arbeid, trening, alkohol, mat og fortsetter å holde på fast på tingene som ikke gir oss noe annet enn mer smerte og bevis på at det er verdt å ta en titt på dette ubehagelige.

Hva om vi bare slapp opp frykten og lytter på det som er ubehagelig og omfavne våre egne følelser. Ikke fornekte de.

Så. Det er helt okay med å ikke vite hva som kommer til å hende i fremtiden. Om du "gir deg hen til det livet vil fortelle deg akkurat nå. Da smaker livet veldig ekte.

Hva om et "hulrom" på innsiden er en invitasjon til å "falle" inn i livet, og stole på at livet selv tar hånd om oss og tar deg imot? 

skaper vi en beskyttelse...

Det vi ofte trekker oss unna er å trekke oss vekk fra det ubehagelige som oppstår i en situasjon. Vi vil egentlig aldri vite om vi er klare for å hoppe inn i noe nytt? eller.. Hva skjer da? 

Ofte kan det være lettere og lene seg mot det behagelige og komfortable enn det ukjente. Kanskje derfor vi skaper en beskyttelse eller flykter fra det vi ikke vil kjenne på. 

Det kan virke som om tankene må vite utfallet før en avgjørelse blir tatt. 

Hva om det er noe å se her som letter litt på ubehaget. 

Jeg tenker at når vi er nysgjerrige på oss selv og gir plass til å utfordre oss, så skjer noe nytt, en vekst og utvikling. Selv i det ubehagelige. Kanskje det kan være greit å heller stille spørsmål rundt vår egen mentale helse og følelsesliv. Hva forteller følelsene dine deg? 

Når vi er i kontakt med det gode i oss har vi det bedre, kontakt med den gode følelsen.

Når vi lytter mest til det dårlige om oss selv, er vi ikke i kontakt med vår egen kjærlighet, ja så går det jo egentlig bare nedover, eller? 

Om du fikk fortalt at det ikke er mulig at andre kan "putte følelser" inn i deg, at følelser er noe du selv reagerer på, at det kommer kun fra deg. Hva da? 

Så fort vi begynner kjenne på noe ubehagelig, et savn eller tenker på gamle minner om noe som har skjedd som er vondt, da føler vi på det - og følelsene våre settes i gang. Vi blir litt handlingslammet. Heldigvis så går an å se dette før tankespinn fra fortiden er i full sving - når vi "catcher" oss selv nedover i "tankehjulet", kan vi velge å sette fokus på noe annet, våkne opp fra det tankekjøret ved å anerkjenne at det bare er tanker og at de faktisk ikke definerer deg som person. 

Viljen til å fokusere på noe akkurat her og nå i øyeblikket gjør at noe annet kan få plass i deg, tanker som åpner opp for et mer åpent og nysgjerrig sinn, om vi ikke er i veien for det. - Godhet mot deg selv og andre er et godt sted å starte. Det gir en fornemmelse av noe mykere og ikke minst takknemlighet.

-

♥️❤️💜

Elene

Tar gjerne imot samtaler,

elenenyborg.no