Har du noen gang lagt merke til hvordan natur eller kunst kan avsløre en stillhet som føles hellig, som om den rommer alt og ingenting på en gang?

Kanskje i et kunstverk som snakker til deg på måter du ikke kan forklare, eller i naturen, som måten skogens stillhet har plass til alt rundt seg?

Det er noe jeg har kommet til å gjenkjenne i de stille øyeblikkene i livet mitt, noe jeg vet kanskje at du også har følt, selv om det ikke er alltid helt lett å sette ord på det.

Det er en stillhet som går utover stillhet – det er en tilstedeværelse. Et rom som er like levende som det er stille, like stort som det er intimt.

I hjertet av en skog, hvor verden ser ut til å puste i harmoni, eller i mellomrommene mellom en samtale eller penselstrøkene på et lerret, så eksisterer det en uberørt mykhet.

Dette stedet er noe som ennå ikke er kjent, ennå ikke skapt – men det er allerede der og venter på oss.

Har du noen gang lagt merke til denne “hellige stillheten”? Den hvisker til oss i øyeblikk når vi lar oss stoppe lenge nok til å høre den. Som om den er i kontakt med oss.

I naturen, i kunsten, i menneskene – i øyeblikkene hvor tiden ser ut til å avta, åpenbarer stillheten seg. Hvis vi tillater oss å virkelig se, virkelig lytte – så kan stillheten svare oss tilbake.

Jeg inviterer deg til å komme hjem til dette stedet. Enten du finner det i pustens stillhet, skjønnheten i et maleri eller i det stille suset fra trær – la deg myke inn i det. La det være din guide tilbake til et sted der ingenting trenger å fikses eller forstås – hvor alt du trenger å gjøre er å være.

Denne stillheten, denne tilstedeværelsen, tok meg årevis å erkjenne. Livets energi er også stillhet – det stedet hvor skapelse slår rot, hvor endring skjer, hvor kreativitet og uttrykk våkner til liv.

Hva om et øyeblikk av din tid kunne synke deg ned i denne uberørte stillheten, for så å la deg hvile i din egen hellighet? Hva avslører stillheten for deg?

Elenexx